Melkesyre er en viskøs væske med smeltepunkt på 53°C - om nettet som informasjonskilde i læringsarbeidet

Elevene skal lære om celleåndingen i naturfag. Det kan være et relativt tungt tema for flere elever, med mange begreper å sette seg inn i. Vi har hatt en gjennomgang av tema i fellesskap, men stoffet må repeteres og arbeides med på forskjellige måter. Denne økta startet med et blankt ark og blyant - de skulle hente fram det de kan og husker om tema "celleånding". Elevene samarbeider, og det kommer flere relevante begreper på arkene etterhvert. En elev sliter med å få skrevet noe ned, vedkommende var ikke tilstede i sist time og jeg prøver å bidra til å sette igang tankeprosessen.

Så skal elevene jobbe med viktige nøkkelord knyttet til det de skal kunne om celleåndingen. De kan f.eks. lage et to-kolonneark eller tilsvarende oversikt. Produktet skal leveres inn i slutten av timen. Elevene må gjerne jobbe sammen i mindre grupper - å snakke sammen om tema er og en fin måte å lære stoffet på.

PC og Internett (i tillegg til boka) blir brukt i dette arbeidet samtidig som jeg, og etterhvert også min praksisstudent, går rundt og veileder. Spill og andre utenomfaglige aktiviteter er ingen problemstilling. Jeg har stort sett elever som ber om forklaringer og som vil vise produktet sitt, og hva de har funnet ut av og notert ned.

Hva er utfordringen med bruk av IKT her, og hva er svaret på denne utfordringen? Studenten og jeg ble stående og diskutere dette etter timen. For noen elever blir den informasjonen de finner som svar på oppgaven ganske vilkårlig, og hjelper de ikke til å forstå det de trenger å lære om celleåndingen. Det vil si at læringsutbyttet på en måte blir dårligere, med tilgang på store mengder fakta? Andre finner utfyllende informasjon i forhold til hva de allerede har lært og finner gode svar som mangler i læreboka. For noen blir dette klipp og lim, selv om jeg innledningsvis har presisert at de må finne forklaringer som gir dem en mening, slik at de lettere kan huske hva begrepene betyr.

Er dette feil bruk av IKT i læringsarbeidet? Skulle vi ha holdt oss til boka, blyant og papir? Skulle arbeidet ha vært differensiert, slik at de som var kommet lengst i læringsprosessen kunne bruke flere kilder? Skulle jeg begrense kildebruken? Noen vil gjerne velge en "teknisk" tilnærming til oppgaven uansett? Finnes det en "smartere" måte å gjøre tilsvarende øvelse på? Eller er det rett og slett noe annet de skal lære?

Internett-skole

Vi reiser til Roma! Og elevene må klare seg uten lærer noen dager. Nå følger jeg med på et kurs for å lære mer om å ta nettresurser i bruk i undervisning. Og jeg tenker at reisen kan være en fin anledning, til å teste ut bruken av omvendt undervisning.

Nå ligger det allerede mye stoff ute på nettet, hvis en begynner å lete. Allikevel ønsket jeg å lage mitt eget opplegg for elevene i kjemi 1, samtidig som jeg kan oppfordre de til å se på andre ressurser. Jeg har laget tre undervisningsvideoer med PowerPoint. I den ordinære undervisningen bruker jeg vanligvis ikke PowerPoint. Elevene har ikke likt det (kanskje fordi det blir for styrende for innholdet i timene?), og jeg har i arbeidet tatt fram ett gammelt dokument.Videoene varer noen få minutter og omfatter avgrensede temaer knyttet til stoffmengdebegrepet. I tillegg har elevene fått regnoppgaver med fasit, slik at de får bekreftet eventuelt rett svar umiddelbart. Til tre av regneoppgavene har jeg filmet løsningsforslag som de kan se på ved behov. Jeg har og laget tre mer åpne oppgaver som de skal svare på. Der kan de samarbeide eller bruke andre hjelpemidler. Til slutt skal elevene svare på en undersøkelse på Itslearning, slik at jeg får en liten oversikt over hva de får til og hva som er vanskelig. Der vil jeg og ha tilbakemelding på selve undervisningsopplegget. Er dette noe som fungerer for elevene?

Jeg har prøvd å lage et opplegg som ikke gir meg mye vurderingsarbeid i etterkant, samtidig som jeg vil se hva elevene har fått med seg. Jeg har brukt Camtasia studio og sett veiledningsvideoer på bruken av programmet på nettsiden Campus Increment. Videoprogrammet har vært forbausende enkelt å laste ned og ta ibruk. Det skal gjerne litt trening og erfaring til før det blir bra, og det er gjerne en fordele å ha noen å samarbeide med. Under opptak får jeg litt lampefeber, og det er mange redigeringsmuligheter å sette seg inn i. Jeg hadde tid i høstferien til å prøve det ut, og dette er ikke type arbeid som egner seg for arbeidsplassen min på jobb i skoletiden...

Dette er gjerne godt nok for elevene i første omgang, til jeg blir mer trent? Vanlige skoletimer er ikke alltid perfekte heller...Blir spennende å se responsen hos elevene!

En link til beskrivelsen av undervisningsopplegget finner du via Google Drive her.

Eksempel på videoforelesning kommer her:

Roma - Colosseum 2014 

Kjemiske symboler på" museo galileo" i Firenze

Molekylbyggesett og dokumentasjon med bilder i Snapchat

Å bygge molekylmodeller kan være en god hjelp for elevene, til å se for seg romlige modeller av molekyler. Mange har allerede bygget med molekylbyggesett på ungdomsskolen. Allikevel møter jeg kjemielever som ikke forstår hvorfor modellen av karbondioksid er lineær, mens vannmolekylet har en knekk. Og mange ser gjerne for seg en bindingsvinkel på 90 grader i metan. Det på tross av mange modellbilder på nettet.

Mobilen skal i utgangspunktet ligge avslått i sekken, men vi tar den fram når vi ser den er et godt hjelpemiddel i forskjellige elevaktiviteter. En kollega satte meg på ideen med å la elevene dokumentere de bygde modellene sine med bilder. En utfordring med denne øvelsen kan nemlig være at det blir en del kreativ, men formålsløs bygging. Bilder kan brukes som en dokumentasjon på det de har gjort. Samtidig vil de ha tilgjengelige bilder på mobil/PC ved senere behov. Det blir gjerne et annet eierskap til egne, enn bilder de finner ellers på nettet.

Øvelsen bestod i å bygge noen enkle organiske strukturer, som en repetisjon av ungdomskolepensum. Alle modellene skulle dokumenteres med bilde, navn og molekylformel. Med bruk av Snapchat kunne elevene skrive inn både navn og molekylformel på en enkel måte.  Så skulle fotoalbumet lastes opp i en lukket Facebookgruppe for godkjenning. Her er noen resultater:

Alle elever deltok aktivt i elevøvelsen og fikk laget de modellene de skulle. Tilbakemeldingene jeg fikk var at de likte å jobbe på denne måten.

Løsningsforslag på YouTube med nettbrett

Elevene ønsker ofte at jeg lager løsningsforslag på oppgaver de jobber med eller prøver de har hatt. Jeg liker å lage løsningsforslag for hånd, da jeg ikke vil bruke tid på å skrive formler i kjemi og reaksjonlikninger i Word e.l. Så jeg scanner inn håndskrevne oppgavesvar og legger dokumentet ut til elevene på Itslearning (skolens læringsplattform). Eleven kommer da noen ganger tilbake med løsningsforslaget og vil ha det forklart.

Jeg har tenkt at et løsningsforslag i form av en video hvor jeg samtidig med beregninger forklarer hvordan en kan gå fram og hvorfor, kan være til hjelp. Hjemme har jeg et nettbrett (Android) jeg kan skrive på med en nettbrettpenn. Gjennom kurset "Smart Læring" har jeg lært å ta ibruk OneNote, og OneNote-appen er lastet opp på brettet. I programmet kan jeg ta notater med brettpennen. Jeg trengte et program som kunne ta opp notater og lyd på nettbrettet, og kom fram til "Recordable" (gratisversjon) etter litt søk på GooglePlay og på vurderinger på nettet. Programmet var enkelt å laste opp og å ta ibruk. Jeg testet det med å lage et løsningsforslag på en oppgave om buffere i kjemi 2. Oppgaven var vanskelig for elevene, og for å forstå løsningsforslaget trenges det en del forhåndskunnskaper. Produktet bærer preg av å være et forsøk på å ta teknologien i bruk, og presisjon når det gjelder bruk av tall og begreper kunne vært bedre, ser jeg i ettertid. Dessuten er jeg forkjølet.

Jeg er usikker på hvor gode redigeringsmuligheter jeg har med den løsningen jeg har valgt.

Hvis elevene ikke vil se video, men bare vil ha et skrevet dokument, så har jeg det samtidig klart i OneNote.

Her kan du se min første video:

Digitale tankekart

Jeg ber elevene lage tankekart. På den måten kan de enkelt hente fram og repetere egen  kunnskap om et tema på en stikkordsmessig og ustrukturert måte. Det kan være som et utgangspunkt for å lage en mer strukturert tekst, en muntlig presentasjon av et emne eller en måte å oppsummere og samle informasjon til senere bruk.

Motivasjonen for å la elevene teste ut digitale tankekart har vært at:

- de blir enkle å finne igjen til senere bruk.
- de kan enkelt endres og justeres etter som forståelsen av et tema blir bedre og mer utfyllende.
- de er lette å ta fram og dele med andre og bruke som utgangspunkt for en diskusjon.
- de kan lenke nøkkelord til mer utfyllende tekster som de skriver selv eller finner på nettet.
- de kan legge til bilder og linker til filmer på nettet som illustrasjoner og mentale knagger.

Jeg har brukt litt tid på å studere forskjellige programmer for å lage digitale tankekart og har i første omgang latt elevene bruke Xmind. Det kan de bruke i en enkel gratisversjon. Programmet virker relativt enkelt å ta ibruk.

Her er et eksempel på et elevarbeid. Tema er drivhuseffekten

Meg: Du kunne kanskje tatt med litt mer konkret om konsekvensene og det internasjonale samarbeidet. Fordelen med å ha et digitalt dokument er at du kan lenke på relevant info og bilder/figurer fra nettet og bruke det når du skal repetere senere.

Elev: Hei, takk for tilbakemeldinger. Jeg begynner å få sansen for dette kapitelet, skal få lagt litt mer på tankekartet. Og selvfølgelig kan du bruke det som ett eksempel.

Jeg vil gjerne ha tips fra andre som har erfaring med å la elever bruke digitale tankekart.